Vennepute

For snart 1 år siden fikk jeg en hyggelig overraskelse. Helgen før jeg fylte 40 år ble jeg "kidnappet" av en herlig venninnegjeng og mine 2 søstre som tok meg med på SPA. Etter boblebad, svømming og lunsj og litt vin bar det av sted til Oslo Plaza der jeg igjen ble overrasket av min fetter og samboer med champagne! 

Etter dette hyggelig møtet var vi på farten igjen, denne gangen skulle vi hjem til min mamma og her var alle jentene samlet til middag. Det var en utrolig hyggelig dag og kveld, om ikke dette var nok fikk jeg også mange fine presanger. Det er en presang jeg har lyst til nevne, den sier mye om hvor flotte jenter dette er. Jeg fikk nemlig en vennepute, det er en nydelig hvit pute med påsydde hjerter, og den har følgende sitat:

"en ekte venn er en venn som kan teksten på sangen i hjertet ditt og forteller deg ordene når du har glemt dem selv"

Tusen takk til alle mine venninner, min mamma og mine to søstre!

Knekkebrød

Oppskrift på knekkebrød

4 dl havregryn

4 dl spelt grov sammalthvete

2 dl solsikkefrø

1 dl linfrø

7 dl lunkent vann

150 - 170 grader i 1,5 time

Ca. 2 bakeplater

Syltetøyglasset og to kopper kaffe

Denne fikk jeg på mail av en venn, jeg har lest den før, men viktige ting kan ikke sies for ofte:

Når tingene i ditt liv virker nesten uoverkommelige; når 24 timer pr. døgn ikke er nok, så husk syltetøyglasset og kaffen.

En dansk professor sto foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. Da timen begynte, tok han, uten å si et ord, frem et meget stort og tomt syltetøyglass og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det.

Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg imellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.

Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis det resterende hulrommet i glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.

Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset. Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.

"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av. "Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment. Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil osv... sanden er alle de andre småting".

Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene
eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige
tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere.

Vær oppmerksom på de ting, som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen! Inviter deres partner på middag. Opplev kultur eller sport, ta en runde til på golfbanen eller gjør noe bra for samfunnet.

Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand."

En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte. Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fullstappet ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn".

Morten 5 år - sjørøverbursdag!

♪♫•*¨*•.¸¸♥ HURRA for deg som fyller ditt år ♥ ¸¸.•*¨*•♫♪

med sang, pakker, boller og sjokoladekake med lys klarte VI å vekke Morten!

Han gjemte seg først laangt under dynen (sikkert ikke pent å høre på), men kviknet raskt til!

Etter gaveåpning og kakespising var det klart for avgang til barnehagen med fotballkake. Morten hadde spesielt bestilt denne til feiringen i barnehagen.

Da vi ankom barnehagen kom alle jentene løpende med hver sin tegning av prinsesser til Morten. Det ble nok også litt mye for Morten for han responderte med å legge seg under bordet!

Alle Kværnerbybarna var invitert til sjørøverbursdag etter barnehagen!
Invitasjonene vi sendte ut så slik ut:

Og alle som ønsket kunne kle seg ut.
Invitasjonen ble sendt til 10 små sjørøvere og alle takket JA!

Jeg hadde tatt meg fri for anledningen og nå var det bare å gå igang med forberedelser.

Pynting av vindu og bord:

Tipset om spyd med jordbær, melon og marsmallows fant jeg på en annen blogg og det ble veldig dekorativt!

Flere tips jeg fant i en blogg var disse muffinsene:)

Så sjørøverskute fra http://www.freiahjemmekonditori.no/:

Alt klart til å ta i mot 11 små sjørøvere!

Kaptein Sabeltann er klar til å ta i mot sitt mannskap (en meget moderne utgave med walki-talki)

Festen er i gang!

først pølser til alle!

etter dessert på spyd var det klart for kake:

Det hele avsluttes med en skikkelig skattejakt:

Skatten er funnet og hva er det i skattekisten?

Godteposer til alle!

Det var en veldig fornøyd gutt som sovnet raskt denne kvelden (selv full av sukker) med følgende ord: "Å mamma dette er den beste bursdagen jeg noen gang har hatt" Etter disse ord, var det bare kort tid etter at det sovnet en sliten, men veldig fornøyd mamma også:)

"Du har det så fælt eg har lyst å brøla"

Uff, det er ikke godt når de små er syke. Noen ganger passer det veldig dårlig også. Denne helgen skulle jo jeg til Trondheim og besøke søstrene mine. Natt til torsdag startet med oppkast og diaré. Hver time var vi oppe, stakkars lille Morten. Dagen ble litt bedre, ikke så mye å kaste opp, men veldig trøtt og slapp. Mitt dilemma ble jo: "Skal jeg bli eller reise! 5 timer uten oppkast nå, og jeg må snart ta flytoget....blir jeg syk tro... hmmm... ikke lett....Det kan jo være at det er over for Morten sin del nå, og at jeg ikke blir syk...... også ble jeg her.... nei, jeg reiser."

På flytoget fikk jeg melding om at Morten kastet opp igjen. Jeg snakket lenge med han på Gardermoen og da hørtes han fortsatt ganske sliten ut, men det var godt å høre at han da hadde spist litt.

Dårlig samvittighet? JA!!! Men jeg reiser!

Når jeg landet fikk jeg høre at han ikke hadde kastet opp noe mer og at han sovnet fort. Det var over. Puh!

....og alle var enige om at det hadde vært en fin helg!

Siste vinterdagen i Kværnerbyen

En herlig vinterdag i Kværnerbyen - den siste for denne gang tro?
http://www.youtube.com/watch?v=zsaq4UqwTC4

En flott vinterdag!

Det har vært kaldt i Oslo i desember og januar og mye klaging på kulda! Men det finnes positive ting med det også, vannspeilet i Kværnerbyen fryser til is og vi kan gå på skøyter. Særlig er dette stas for barna. Først forsøkte Morten seg med en bruskasse, men denne kastet han fort!

Vi har bodd 2 år i Kværnerbyen

Det har i disse dager gått 2 år siden vi flyttet inn i Kværnerbyen. Det første jeg husker som veldig positivt når vi flyttet inn, var at jeg synes det var så åpent og fint her. Jeg må jo innrømme at jeg var litt redd for at vi kjøpt leilighet i ”Kværnerdumpa”, men nei selv i februar 2008, var det lyst og åpent her i Kværnerbyen!


I dag 2. februar 2010 er det fortsatt lyst og fint her og det snør!

MIN 4-ÅRING VIL IKKE HJEM FRA BARNEHAGEN

I det siste har min sønn på 4 år vært umulig å få med hjem fra barnehagen. Han skriker og hyler at han VIL IKKE hjem og lager situasjonen ganske pinlig egentlig.

Jeg synes jeg har forsøkt mange forskjellige metoder for å få han med hjem. For det er jo slik at det ikke er så lett å bare legge fra seg en lek med en gang mamma kommer. Derfor har jeg sagt: ”Bare lek deg ferdig, så venter jeg nede i garderoben.”
Jeg rydder og venter og venter, men ingen kommer. Så da må jeg opp igjen og si i fra at vi må gå, og den samme scenen utspiller seg. Det blir til slutt ikke veldig hyggelig det hele.

Så fikk jeg et tips av min mor her om dagen: ”Spill på at han er stor gutt!”

Dagen etter når jeg skulle hente han i barnehagen hadde jeg litt flaks. Jeg så at han egentlig ville begynne å protestere, men når jeg fortalte at nå måtte vi gå hjem, var det som han ombestemte seg og ble med uten noen protester. På veien hjem, tenkte jeg at denne anledningen må jeg jo ta, og sa til han: ”Morten i dag synes jeg du var så stor og flink gutt. Jeg så at du egentlig ikke ville hjem, men så gjorde du det allikevel. Da har du blitt stor! En stor flink gutt! For det å skrike og bråke sånn når vi skal hjem, det er vel egentlig sånn som babyer gjør det?” Det var Morten helt enig i, og han så veldig stolt ut.

Dagen etter gikk det også helt fint og da sa Morten: ”Mamma i dag tenkte jeg på det, at jeg er stor gutt og ikke baby, også ville jeg hjem!” :-)